Min kjære sitter på sin elskede Fazer og skal kjøre 47 mil i løpet av dagen, og jeg gleder meg som et lite barn til han endelig kommer hjem til meg!!!
Men han kjører motorsykkel.
Jeg elsker å sitte på, vi kjører på turer og koser oss masse sammen, men når han kjører alene tenker jeg flere tanker jo flere dødsulykker jeg leser om i nettavisene. Når jeg sitter på tenker jeg aldri "hva hvis", for da sitter jeg jo en gang der, og storkoser meg...!
Det blir altså noe helt annet når han skal kjøre langt, og alene.
Det er ikke hans kjøring jeg bekymrer meg for, det er alle andre. Det er lastebilene som skal kjøre forbi på bittesmå marginer oppover Østerdalen jeg bekymrer meg for. Det er campingbiler og vogner som får andre sjåfører til å se rødt jeg er redd for. Det er folk som gjør DUMME ting i trafikken som er skummelt å tenke på, og på 47 mil rekker du å se mye dum(m?)skap...
Idioter som setter andres liv i fare fordi de kanskje kan vinne noen sekunder på sin tur, burde vært gjort meget stygge ting med - uten å gå i detalj.
Ikke ligg oppi rumpa på en motorsykkel - motorsyklisten kan bråstoppe på veldig mange færre meter enn du kan som bilist. Men det hjelper ikke for motorsyklisten å klare å stoppe for en hindring, hvis du kommer bakfra og kjører han ihjel :S
Det kvitrer fra telefonen min, og jeg har fått enda en sms som sier: "Nå har jeg kommet "hit" ;)".
La oss håpe på et lysere innlegg neste gang... :P
Nå skal jeg gjøre ting, så jeg slipper å tenke så fælt...
flinke kusine du ! du skriver kjempe bra :D
SvarSlettglad i deeeg <3