Visning - for første gang!

Dagen i dag har blitt brukt til bl. a. å dra på 3 visninger på 3 hus i klassen "noe aktuelle kjøpsobjekter". Det er snålt! Som de to spjælingene vi jo er, ble vi sett litt rart på både her og der. Den ene megleren nølte litt med å i det hele tatt gi meg prospekt, han trodde vel kanskje ikke vi var i stand til å kjøpe huset. Jeg tror det er første gang i mitt liv jeg har merket at jeg har blitt dømt på grunnlag av alderen min - eller noe som helst annet for den saks skyld...!

For meg er det rart at jeg har kommet dit i livet at jeg skal ut og kjøpe meg bolig - eller hus som det heter, hvis det er den type bolig det gjelder.

Først ble jeg så stor at jeg flyttet hjemmefra.
Nå har jeg blitt så stor at jeg skal kjøpe hus.
De to tingene kom relativt raskt på hverandre, og jeg er desto mer full av undring. Be-undring? For-undring? En salig blanding tror jeg. Undring er det i allefall!

I dag gikk startskuddet altså for visnings-maratonet som mest sannsynlig kommer til å ta mye tid utover høsten. Alle skal jo ha visning etter arbeidstid, men det er ingen som vil ha det ut i de sene timer. Kjernetiden blir altså fra kl. 17 til kl 20, og for hus i nærheten av Trondheim by skal det ikke stort mer til enn én visning, så det gjelder å få ut fingærn den dagen det er mulig å faktisk "besiktige boligen". Derav begrepet visnings-maraton...

Alt ettersom du er 1.mann eller ikke, møtes du av en passe blid dresskledd eiendomsmegler, med intensjoner du helst skulle likt å vite om i detalj før du spør om noe som helst...

Alt ettersom hvor stor/ny/pen/solfylt/billig eiendommen er, må du trenge deg frem mellom/vike plass for andre ivrige og svette visnings-gjengere, gjerne med tilhørende småbarn du ikke vil tråkke på foten.
Og alt ettersom hvor ny du er i gamet, går du ut med en varierende grad av forståelse for hvor attraktiv denne boligen faktisk  er. For DEG.

Jeg tror ikke det finnes større rot til usikkerhet enn visning på hus...

WOW...!!!